Ringvirkningene av stress på arbeidsplassen

Har du noen gang lurt på om humør kan smitte? Se for deg dette: Du kommer inn på kontoret eller åpner PC-en en mandag morgen, og kollegene dine står og småprater om helgen. De har kaffe i hånden, smiler og gleder seg til å ta fatt på en ny dag. Plutselig virker ikke stresset fra en frustrerende pendletur eller en kaotisk levering i barnehagen like overveldende lenger, og du kjenner deg inspirert og klar til å kaste deg ut i uka.

På den andre siden kan du ha hatt en fantastisk morgen. Kanskje startet du rolig med en yogaøkt eller podkast? Bestemt på å få en god start på dagen, og endelig ta fatt på oppgaver som har hopet seg opp. Så begynner dagens første møte, og alle virker irritable, overarbeidede og stresset. En person begynner å klage over urimelige tidsfrister eller ineffektive prosesser. Den rolige følelsen fra morgenøkten føles plutselig veldig langt unna. Du begynner også å tenke på alt som stresser deg. Før du vet ordet av det, føler alle seg overveldet.

Det tydeligste funnet i dataene handler om ledelse.

Ansatte med ledere som er svært eller ekstremt stresset, vurderer sitt eget stressnivå til 1,3 poeng høyere enn ansatte med roligere ledere. Det en leder viser utad, påvirker direkte menneskene som rapporterer til vedkommende.

Ledere er imidlertid ikke den eneste kilden. Stress mellom kolleger sprer seg i moderat til sterk grad, og faktisk raskere enn stress fra leder til ansatt. Gruppens daglige arbeidsmiljø, tonen i en felles chatkanal eller energien i et møte fungerer som smittekanaler. Stresshåndtering kan derfor ikke betraktes som kun lederens ansvar.

«Stress-smitte» beskrives som en ubevisst prosess der vi «fanger opp» andres stressnivå gjennom sosiale og biologiske signaler. Å absorbere andres stress går et steg videre: Da tar vi opp andres stress fysisk, som om det var vårt eget. Dette kan bli en delt tilstand i hele teamet, og det forklarer hvorfor én frustrert stemme i et møte kan endre stemningen i et helt rom på få minutter.

Dette endrer også hvordan organisasjoner bør tenke om tiltak. En enkelt stresset leder er et synlig og lett identifiserbart problem. En stresspreget teamkultur er stillere og vanskeligere å spore, men dataene tyder på at den kan ha minst like stor – om ikke større – betydning for hvordan mennesker har det fra dag til dag.

Forskningen peker også på hva som bryter sirkelen, og det handler om to ting: tillit og handling.

Vi fant at 84% av de ansatte opplever psykologisk trygghet etter å ha gjort en feil, noe som gjør dette til den mest konsistente beskyttelsesfaktoren mot stress-smitte i hele datamaterialet. Når mennesker stoler på at relasjonen tåler press, er det langt mindre sannsynlig at lederens stress blir hele teamets stress.

Psykologisk trygghet fjerner ikke stresset – den hindrer det i å spre seg.

Forskningen peker på konkrete og praktiske tiltak, ikke bare generelle oppfordringer om å «håndtere stress bedre».

Sett ord på stresset før det sprer seg
Ledere som åpent erkjenner sitt eget stress, i stedet for å skjule det, gir teamet et språk for det som skjer, i stedet for at medarbeiderne skal absorbere en uforklarlig spenning.

Beskytt øyeblikkene rett etter en feil
Psykologisk trygghet bygges – og testes – aller mest i disse situasjonene. Hvordan en leder reagerer de første minuttene etter at noe går galt, betyr mer for å forebygge fremtidig stress enn de fleste trivselstiltak.

Følg bekymring opp med handling, ikke bare empati
En sympatisk samtale om utbrenthet som ikke fører til noe, beskytter ingen. Å omfordele en oppgave, justere en tidsfrist eller skjerme noens kalender i en uke gjør det.

Følg med på arbeidsmiljøet i teamet, ikke bare lederen
Siden stress mellom kolleger sprer seg raskere enn stress fra leder til ansatt, er det utilstrekkelig å investere kun i lederutvikling. Teamets normer for hvordan man lufter frustrasjon, snakker om arbeidsbelastning og omtaler stress i fellesskap, er minst like viktige.

Ledere kan ikke kontrollere alle stressende situasjoner som rammer teamet, men de kan i stor grad påvirke om stresset sprer seg videre eller stopper hos dem. Å sette ord på stress når det oppstår, følge opp med et synlig neste steg og beskytte den psykologiske tryggheten som allerede finnes i teamet, er det som skiller organisasjoner der presset bygger seg opp, fra organisasjoner der det blir absorbert.

Stress kan være smittsomt, men det kan også stabilitet være. Teamene som lykkes best, er ikke de som aldri opplever stress. Det er de som oppdager det, setter ord på det og handler før det får spre seg.

I Volo jobber vi med å utvikle kulturer som virker i praksis. Gjennom en kombinasjon av konkrete verktøy som Everything DiSC® og solid prosesskompetanse hjelper vi organisasjoner med å styrke samholdet gjennom adferd og kommunikasjon, tilknytning, tillit og eierskap.

Resultatet er bedre samarbeid, motiverte ansatte, høyere kvalitet og mennesker som utvikler seg!

Ta kontakt med oss for en prat om hvordan dere kan skape en tilbakemeldingskultur som virker i deres organisasjon.