KI-gapet ingen snakker om
For bare kort tid siden viste forskning på bruk av kunstig intelligens (KI) i arbeidslivet at de fleste ansatte var nysgjerrige, men avventende. Mange hadde hørt om teknologien, men få hadde fått opplæring eller mulighet til å ta den i bruk som en naturlig del av arbeidshverdagen.
I dag ser situasjonen helt annerledes ut...
Kunstig intelligens preger arbeidslivet på en måte vi knapt kunne forestille oss for få år siden. Stadig nye verktøy, funksjoner og generative KI-løsninger lanseres, og med riktig kompetanse kan de bidra til økt produktivitet, frigjøre tid og gi virksomheter rom til å fokusere mer på verdiskaping og utvikling.
Samtidig har den økte utbredelsen også synliggjort flere utfordringer. Mange stiller spørsmål ved energiforbruket i datasentrene som driver teknologien, hvordan KI vil påvirke arbeidsroller og karriereveier, og hvor pålitelig informasjonen som genereres faktisk er.
For å forstå hvordan ansatte opplever denne utviklingen, gjennomførte Wiley en undersøkelse blant 1500 personer. De ønsket å finne ut hvordan deltakerne bruker KI, hvilke holdninger de har til teknologien, og hvordan virksomheter kan ta den i bruk på en ansvarlig måte – uten å miste det som fortsatt er den viktigste konkurransefordelen: menneskers kompetanse, vurderingsevne og samarbeid.
Fra nysgjerrighet til en del av arbeidshverdagen
Historien om KI i arbeidslivet handler først og fremst om økende bruk, stor interesse – og et tydelig gap mellom de ansattes initiativ og virksomhetenes støtte.
Over halvparten av de ansatte (51 %) bruker allerede generativ KI i jobben. Det viser at teknologien har gått fra å være et eksperiment til å bli et verktøy mange benytter i det daglige arbeidet.
Blant dem som bruker KI, er holdningene gjennomgående positive. Hele 55% oppgir at de har et positivt syn på teknologien. Ansatte tester ikke lenger bare KI av nysgjerrighet – de opplever at den skaper verdi og integrerer den gradvis i egne arbeidsprosesser.
Ansatte føler seg klare – men opplever begrenset støtte
Selvtilliten øker i takt med erfaringen.
To av tre KI-brukere (66%) opplever at de har den kompetansen som trengs for å bruke teknologien effektivt. Samtidig mener bare én av fem (20%) at arbeidsgiveren gir dem tilstrekkelig støtte og opplæring.
Dette tyder på at mange ansatte tar ansvar for egen læring i stedet for å vente på formelle initiativer. I mange virksomheter drives innføringen av KI nedenfra og opp, gjennom enkeltpersoners initiativ, heller enn gjennom en tydelig strategi fra ledelsen.
De fleste lærer gjennom å prøve seg frem
Tallene bekrefter dette bildet. Bare 19% av KI-brukerne har fått formell opplæring, mens over halvparten (56%) sier at de har tillit til innholdet KI genererer.
Kompetansen bygges først og fremst gjennom praktisk erfaring, utprøving og uformell læring. Denne måten å lære på har bidratt til rask utbredelse av teknologien, men den reiser også viktige spørsmål. Når ansatte utvikler egne arbeidsmåter uten felles retningslinjer, øker risikoen for ulik praksis mellom avdelinger, manglende kvalitetssikring og uansvarlig bruk av KI.
KI brukes til mer enn effektivisering
Undersøkelsen viser også at KI får en stadig bredere rolle enn bare å effektivisere arbeidsoppgaver.
Nesten fire av ti KI-brukere (39%) er optimistiske med tanke på hvordan teknologien vil påvirke fremtidens arbeidsliv. Samtidig sier nesten halvparten av alle ansatte (49%) at de kunne tenke seg å bruke KI som støtte i krevende samtaler på arbeidsplassen.
Dette tyder på at mange ser KI som mer enn et produktivitetsverktøy. Den brukes også som støtte i kommunikasjon, beslutninger og faglig utvikling.
For virksomheter blir utfordringen derfor å sørge for at de ansattes engasjement følges opp med tydelige rammer, relevant kompetanseutvikling og god støtte, slik at individuell eksperimentering blir til varig organisatorisk gevinst.
Tre innsikter virksomheter ikke har råd til å overse
1. Kunnskap er nøkkelen til vellykket KI-bruk
Ansatte med høyere KI-kompetanse tar teknologien raskere i bruk, føler seg tryggere, har mer positive holdninger og er mer optimistiske til hvordan KI vil påvirke arbeidshverdagen.
Selv en moderat økning i kompetansen gir betydelige utslag både i bruk, trygghet og holdninger. Skal virksomheter lykkes med KI, er investering i kompetanse det viktigste første steget.
2. Erfaring skaper positive holdninger
De som bruker KI jevnlig, er betydelig mer positive enn dem som ikke gjør det. Daglige brukere rapporterer høyest grad av optimisme, tillit og mestring.
Mønsteret er tydelig: Jo mer erfaring ansatte får med teknologien, desto mindre usikkerhet opplever de. Derfor bør virksomheter legge til rette for trygg utprøving og praktisk bruk i relevante arbeidsoppgaver.
3. Mange lærer fortsatt på egen hånd
Selv om mange ansatte føler seg trygge på å bruke KI, opplever de færreste at virksomheten gir dem tilstrekkelig støtte.
De fleste har tilegnet seg kompetansen gjennom egen utforsking eller uformell læring. Det skaper store forskjeller i hvordan teknologien brukes og hvilke resultater den gir.
Her har virksomheter en viktig mulighet: Ved å tilby tydelige retningslinjer, strukturert kompetanseutvikling og løpende støtte kan de sikre en mer ansvarlig og enhetlig bruk av KI.
Fremtidens KI-satsing handler først og fremst om mennesker
Én konklusjon peker seg tydelig ut: Vellykket bruk av kunstig intelligens handler i mindre grad om teknologien – og i større grad om menneskene som skal bruke den.
Ansatte viser stor vilje til å lære, eksperimentere og utvikle nye arbeidsformer. Men individuell innsats alene er ikke nok.
Uten felles rammer, kompetanseutvikling og tydelige prinsipper for ansvarlig bruk risikerer virksomheter både ulik praksis og at potensialet i teknologien ikke blir fullt utnyttet.
Den gode nyheten er at veien videre er forholdsvis tydelig.
De fleste ansatte trenger ikke å overbevises om at KI er relevant. Det de trenger, er gode forutsetninger for å bruke teknologien på en trygg og effektiv måte. Det innebærer å styrke KI-kompetansen, gi rom for praktisk erfaring og tilby den støtten som bygger tillit og mestring.
Etter hvert som kunstig intelligens endrer arbeidslivet, vil de mest vellykkede virksomhetene neppe være dem med den mest avanserte teknologien. De vil være dem som lykkes med å utvikle menneskene som skal bruke den.
Trenger dere hjelp eller sparring?
I Volo jobber vi med å utvikle kulturer som virker i praksis. Gjennom en kombinasjon av konkrete verktøy som Everything DiSC® og solid prosesskompetanse hjelper vi organisasjoner med å styrke samholdet gjennom adferd og kommunikasjon, tilknytning, tillit og eierskap.
Resultatet er bedre samarbeid, motiverte ansatte, høyere kvalitet og mennesker som utvikler seg!
Ta kontakt med oss for en prat om hvordan dere kan skape en tilbakemeldingskultur som virker i deres organisasjon.
Opprinnelig bloggartikkel fra Wiley kan leses her.